Hvert eksempel nedenfor har tre deler: originalteksten, en bokstavelig glose som beskriver hvordan hvert ord fungerer, og en naturlig oversettelse. Glosene bruker noen få forkortelser for å holde seg korte. Ikke bekymre deg for å pugge dem — dette er en referanse du kan komme tilbake til.
Person og tall · 1sg / 2sg / 3sg — første / andre / tredje person entall (jeg, du, han/hun/den) · 1pl / 2pl / 3pl — første / andre / tredje person flertall (vi, dere, de)
Kjønn og kasus · m / f / n — hankjønn / hunkjønn / intetkjønn · sg / pl — entall / flertall · m.sg — kombinert: hankjønn entall (og tilsvarende f.pl, n.sg osv.) · NOM / ACC / GEN / DAT / INS / LOC — grammatiske kasus (nominativ/akkusativ/genitiv/dativ/instrumentalis/lokativ) — hvilken rolle ordet spiller i setningen
Tempus og aspekt · PRES — presens · PRET — preteritum (en avsluttet fortidshendelse) · IMPF — imperfektum (en pågående eller vanemessig fortidssituasjon) · FUT — futurum · PERF — perfektum (en handling fullført med relevans for nåtiden) · PROG — progressiv (en handling som pågår, f.eks. holder på å spise) · COND — kondisjonalis (ville…)
Modus · IND — indikativ (vanlig påstand) · SUBJ — konjunktiv (usikkerhet, ønsker, tvil) · IMP — imperativ (kommandoer) · INF — infinitiv (oppslagsform: å gå, å spise)
Annet · REFL — refleksiv (handling rettet mot en selv: meg selv, deg selv) · PERS — personlig a (kun spansk — markerer et menneskelig direkte objekt) · HON — honorifikum (ekstra høflig form, vanlig i japansk/koreansk) · TOP / SUB / OBJ — topic-/subjekt-/objektmarkører (japansk, koreansk) · CL — klassifikator (kinesisk, japansk, koreansk — et telleord for substantiv) · NEG — negasjon
Grunnleggende ordstilling i portugisisk er Subjekt-Verb-Objekt (SVO), som på norsk og engelsk. I likhet med sine romanske søsterspråk er portugisisk et pro-drop-språk: subjektspronomenet utelates som regel, fordi verbendelsen identifiserer personen. Å ta med pronomenet gir vektlegging eller fjerner tvetydighet (særlig i tredje person, der ele/ela/você deler samme verbform). Adverb og preposisjonsuttrykk kan flytte seg relativt fritt; subjektet kan også komme etter verbet, særlig med intransitive verb (Chegou o trem). Plasseringen av objekts- og klitiske pronomen følger derimot strenge regler som er forskjellige i brasiliansk (BR) og europeisk (PT) bruk.
Artikler samsvarer med substantivet i kjønn (hankjønn/hunkjønn) og tall. Bestemt artikkel («the»/«-en/-et»): o (m.sg), a (f.sg), os (m.pl), as (f.pl). Ubestemt artikkel («a/an/en/et/noen»): um (m.sg), uma (f.sg), uns (m.pl), umas (f.pl). Portugisisk trekker obligatorisk sammen artikkelen med preposisjonene de, em, a og por: de+o=do, de+a=da, em+o=no, em+a=na, a+o=ao, a+a=à (med gravis-aksent), por+o=pelo, por+a=pela. Den bestemte artikkelen brukes også foran personnavn i dagligtale (særlig i PT og Sør-Brasil: o João, a Maria) og foran eiendomspronomen i PT (o meu livro), mens BR ofte utelater den (meu livro).
Subjekt: eu, tu (PT, fortrolig) / você (BR, nøytral), ele/ela, nós / a gente (BR, dagligtale), vós (arkaisk) / vocês, eles/elas. Direkte objekt: me, te, o/a, nos, vos, os/as. Indirekte objekt: me, te, lhe, nos, vos, lhes. Refleksiv: me, te, se, nos, vos, se. Plasseringen er det store skillet mellom BR og PT: BR foretrekker sterkt proklise (pronomenet før verbet, selv helt først i setningen: Me chamo Ana), mens PT krever enklise i nøytrale påstandssetninger (Chamo-me Ana) og proklise bare etter utløsere som negasjon, subjunksjoner eller spørreord (Não me chamo Ana). I BR-tale blir tredjeperson o/a/lhe ofte erstattet med ele/ela eller rett og slett utelatt.
Hvert substantiv er hankjønn eller hunkjønn. Typiske endelser: -o er som regel hankjønn (livro, carro), -a som regel hunkjønn (casa, mesa); -agem, -dade, -ção er hunkjønn (viagem, cidade, nação); -ma av gresk opprinnelse er hankjønn (problema, sistema). Adjektiver samsvarer i kjønn og tall med substantivet og står som regel etter det: um livro novo, uma casa nova, livros novos, casas novas. Enkelte adjektiver er uforanderlige i kjønn (-e, -l, -z: inteligente, fácil, feliz) og markerer bare tall. Noen få adjektiver endrer betydning etter plassering: um grande homem (en stor mann, i betydningen betydningsfull) mot um homem grande (en stor mann, i betydningen kroppslig stor). Perfektum partisipp brukt som adjektiv samsvarer også.
Infinitiver ender på -ar (1. bøyningsklasse: falar), -er (2.: comer) eller -ir (3.: partir). Endelsene koder person, tall, tempus, modus og aspekt — noe som vanligvis gjør subjektspronomenet overflødig. Portugisisk er berømt for å ha bevart en personlig infinitiv (bøyd etter subjekt) som verken spansk eller fransk har. Viktige uregelrette verb å pugge: ser («å være», grunnleggende/permanent), estar («å være», tilstand/sted), ter («å ha», også hjelpeverb for sammensatte tider), ir («å gå», hjelpeverb for det perifrastiske futurum), haver («å finnes», eksistensielt og arkaisk hjelpeverb for perfektum), fazer («å gjøre/lage»), dizer («å si»), poder («å kunne»), querer («å ville»), ver («å se»), vir («å komme»). Stammeendringer påvirker også mange -ir-verb (dormir: durmo, dormes...).
Presente do indicativo beskriver vanemessige handlinger, allmenne sannheter og (i motsetning til engelsk simple present) handlinger som skjer akkurat nå. Endelser: -ar-verb tar -o, -as, -a, -amos, -ais, -am; -er-verb -o, -es, -e, -emos, -eis, -em; -ir-verb -o, -es, -e, -imos, -is, -em. Tu-formen er levende i PT og deler av BR; ellers erstatter BR den med você + verbform i 3. person entall. For å understreke en pågående handling bruker portugisisk estar + gerúndio (BR: estou falando) eller estar a + infinitivo (PT: estou a falar). Presens kan også uttrykke planlagte hendelser i nær fremtid: Amanhã viajo para o Rio («Jeg reiser til Rio i morgen»).
Portugisisk skiller mellom to hovedtyper enkel fortid. Pretérito perfeito (enkel) melder om avsluttede, avgrensede handlinger: «jeg spiste», «vi ankom». Endelser: -ar -ei, -aste, -ou, -amos/-amos, -astes, -aram; -er/-ir -i, -este, -eu/-iu, -emos/-imos, -estes, -eram. Pretérito imperfeito beskriver pågående, vanemessige eller bakgrunnstilstander i fortid: «jeg pleide å spise», «det regnet». Endelser: -ar -ava, -avas, -ava, -ávamos, -áveis, -avam; -er/-ir -ia, -ias, -ia, -íamos, -íeis, -iam. Merk: portugisisk «falei» dekker både engelsk «I spoke» og «I have spoken» — sammensetningen «tenho falado» har den spesielle betydningen «jeg har snakket (gjentatte ganger, i det siste)».
Portugisisk har to hovedtyper futurum. Det syntetiske futurum (futuro do presente) legger endelser til hele infinitiven: -ei, -as, -á, -emos, -eis, -ão (falarei, falarás, falará...). Det høres formelt/skriftlig ut; i tale foretrekker både BR og PT det perifrastiske ir + infinitivo: vou falar («jeg skal snakke»). Det syntetiske futurum brukes også til å uttrykke antagelser i nåtid (Será verdade? «Kan det være sant?»). Kondisjonalis (futuro do pretérito), dannet med samme rot og endelsene -ia, -ias, -ia, -íamos, -íeis, -iam (falaria), uttrykker hypotetiske situasjoner. Noen få verb har sammentrukne futurumstammer: dizer -> direi, fazer -> farei, trazer -> trarei.
I likhet med spansk har portugisisk to verb for «å være». Ser uttrykker grunnleggende, definerende eller permanente egenskaper: identitet, opprinnelse, yrke, nasjonalitet, materiale, klokkeslett/dato, eierskap (Sou médico, É de Lisboa, A mesa é de madeira). Estar uttrykker tilstander, forhold, steder og midlertidige situasjoner (Estou cansado, A chave está na mesa). Kontrasten tilsvarer ofte norsk «er» mot «er akkurat nå/virker»: Ele é nervoso = han er en nervøs person (av natur); Ele está nervoso = han er nervøs akkurat nå. Permanent beliggenhet for bygninger/byer bruker ficar eller ser (Lisboa fica em Portugal). Estar er også hjelpeverbet for progressivt aspekt (estar + gerúndio/a + infinitivo).
Portugisiske verb faller i tre bøyningsklasser bestemt av infinitivendelsen: -AR (1.: falar «å snakke»), -ER (2.: comer «å spise»), -IR (3.: partir «å dra»). Presens indikativ er selve arbeidshesten blant tempusene: det dekker vanemessige handlinger, allmenne sannheter og (i motsetning til engelsk simple present) det som skjer akkurat nå. Fjern infinitivendelsen og legg til personendelsene nedenfor. De tre portugisiske formene «tu» (brukt i PT og i noen BR-regioner), «você» (standard «du» i BR) og «o senhor / a senhora» (formelt) deler alle samme PLASS: tu får en egen 2.-personsendelse, mens você og o(a) senhor(a) får samme form som 3. person entall.
| Person | falar (-AR) | comer (-ER) | partir (-IR) |
|---|---|---|---|
| eu | falo | como | parto |
| tu | falas | comes | partes |
| ele / ela / você | fala | come | parte |
| nós | falamos | comemos | partimos |
| vós (arkaisk) | falais | comeis | partis |
| eles / elas / vocês | falam | comem | partem |
Merknader: (1) vós-raden er praktisk talt død i moderne tale, og brukes bare i liturgi og enkelte nord-portugisiske dialekter. Bruk vocês for flertalls «dere». (2) BR-dagligtalens a gente («vi») tar verbform i 3. person entall: a gente fala. (3) Mange -IR-verb har stammeendring bare i eu-formen (dormir: durmo, dormes, dorme...; preferir: prefiro, preferes...; servir: sirvo, serves...). (4) Rene rettskrivningsendringer: verb på -car, -gar, -çar endrer c/g/ç til qu/gu/c foran -e-endelser (bare relevant i preteritum/konjunktiv, ikke i presens).
«Querer» («å ville») etterfulgt direkte av en infinitiv uttrykker ønske eller hensikt. Det er ingen preposisjon mellom de to verbene: querer falar, querer comer, querer ir. Mønsteret fungerer akkurat som norsk «vil + verb», og det andre verbet står i infinitiv uansett hvem subjektet er. «Querer» selv er uregelrett i presens indikativ.
| Person | querer | + infinitiv |
|---|---|---|
| eu | quero | falar / comer / partir |
| tu | queres | falar / comer / partir |
| ele / ela / você | quer | falar / comer / partir |
| nós | queremos | falar / comer / partir |
| eles / elas / vocês | querem | falar / comer / partir |
Bruk det for nåtidige ønsker («jeg vil ha en kaffe», «jeg vil dra»), nokså høflige forespørsler («Quero um café, por favor») og for å introdusere planer du er engasjert i. For ekte høflighet, bruk «gostaria de + infinitivo» (se det avsnittet). Merk: når subjektene til de to verbene er forskjellige, krever portugisisk presens konjunktiv etter «que»: Quero que você venha («jeg vil at du skal komme»), IKKE «Quero você vir». En vanlig feil blant innlærere er å sette inn «a» eller «de» mellom querer og infinitiven, etter mønster av spansk «tener que» eller engelsk «want TO go». Ikke gjør det: det heter bare «quero ir».
Den vanlige måten å snakke om fremtiden på i både brasiliansk og europeisk portugisisk er «ir + infinitivo» (ingen preposisjon mellom dem, i motsetning til spansk «ir A + infinitivo»). Det syntetiske futurum (falarei, falarás...) finnes, men høres formelt eller litterært ut; i tale er det «vou falar» du vil høre. «Ir» er uregelrett:
| Person | ir | + infinitiv |
|---|---|---|
| eu | vou | falar / comer / partir |
| tu | vais | falar / comer / partir |
| ele / ela / você | vai | falar / comer / partir |
| nós | vamos | falar / comer / partir |
| eles / elas / vocês | vão | falar / comer / partir |
Bruk det til: (1) planer i nær fremtid («Vou ligar para ela amanhã»), (2) intensjoner og beslutninger tatt akkurat nå («Vou pedir um suco»), (3) spådommer («Vai chover»). Vanlige tidsmarkører som opptrer sammen med det: amanhã, depois, daqui a pouco, hoje à noite, no próximo mês. For å si «dra (et sted)» tar «ir» preposisjonen «a» eller «para»: vou a Lisboa, vou para casa. En vanlig feil er å sette inn «a» foran infinitiven etter spansk mønster («voy A hablar» -> «vou A falar»). På portugisisk dropper man «a»: bare «vou falar».
Portugisisk har et sammensatt perfektum dannet med «ter» («å ha») + perfektum partisipp. Avgjørende: betydningen er IKKE som engelsk present perfect. Formen «tenho falado» betyr ikke «jeg har snakket (én gang, på et tidspunkt)». I stedet betyr det «jeg har snakket (gjentatte ganger eller sammenhengende, i det siste, frem til nå)». For enkeltstående avsluttede handlinger bruker portugisisk den enkle preteritumsformen: falei = «jeg snakket» OG «jeg har snakket» (i den engelske betydningen).
| Person | ter (presens) | + perfektum partisipp |
|---|---|---|
| eu | tenho | falado / comido / partido |
| tu | tens | falado / comido / partido |
| ele / ela / você | tem | falado / comido / partido |
| nós | temos | falado / comido / partido |
| eles / elas / vocês | têm | falado / comido / partido |
Perfektum partisipp dannes ved å erstatte -ar med -ado og -er/-ir med -ido. Uregelrette former: feito (fazer), dito (dizer), visto (ver), posto (pôr), aberto (abrir), escrito (escrever), vindo (vir). Partisippet er uforanderlig i denne sammensetningen (samsvarer ikke). Tidsmarkører som gjerne opptrer sammen med det: ultimamente, nestes últimos dias, esta semana, há algum tempo. Vanlig feil: å oversette engelsk «I have eaten» som «tenho comido». Hvis du mener «jeg spiste (allerede, én gang)», si «já comi». Hvis du mener «jeg har spist mye i det siste», fungerer «tenho comido».
Den høflige måten å be om noe eller uttrykke et ønske på er «gostaria de + infinitivo». Det er kondisjonalis av «gostar» («å like»), og i motsetning til «querer + infinitivo» krever dette mønsteret preposisjonen «de» mellom det bøyde verbet og infinitiven. Det tilsvarer nøye norsk «jeg vil gjerne». Kondisjonalisendelsene (-ia, -ias, -ia, -íamos, -íeis, -iam) er de samme for alle tre bøyningsklassene.
| Person | gostar (kondisjonalis) | + de + infinitiv |
|---|---|---|
| eu | gostaria | de falar / de comer / de ir |
| tu | gostarias | de falar / de comer / de ir |
| ele / ela / você | gostaria | de falar / de comer / de ir |
| nós | gostaríamos | de falar / de comer / de ir |
| eles / elas / vocês | gostariam | de falar / de comer / de ir |
Bruk det i butikker, restauranter, hoteller og enhver formell sammenheng: «Gostaria de reservar uma mesa», «Gostaria de um café, por favor». Merk at «gostaria de + substantiv» også fungerer (gostaria de um café = «jeg vil gjerne ha en kaffe»). For «jeg vil gjerne at du skal gjøre X» (forskjellig subjekt), bytt til «gostaria que você + imperfektum konjunktiv»: Gostaria que você viesse («jeg vil gjerne at du skal komme»). Mønsteret «gostava de + infinitivo» (imperfektum indikativ) er det like vanlige PT-dagligtalsalternativet: Gostava de ir ao cinema («jeg vil gjerne dra på kino»).
For å uttrykke en handling som pågår akkurat nå («jeg spiser»), bruker portugisisk to ulike regionale konstruksjoner. Dette er et av de mest synlige grammatiske skillene mellom europeisk portugisisk (PT) og brasiliansk portugisisk (BR), og å gjøre det feil avslører deg umiddelbart som «feil variant»-taler.
Brasiliansk portugisisk (BR): estar + gerúndio (-ndo-form)
Dannet med estar + gerúndium på -ndo: falando, comendo, partindo. Gerúndiet er uforanderlig.
| Person | estar | + gerúndio |
|---|---|---|
| eu | estou | falando / comendo / partindo |
| você / ele / ela | está | falando / comendo / partindo |
| nós | estamos | falando / comendo / partindo |
| vocês / eles / elas | estão | falando / comendo / partindo |
Europeisk portugisisk (PT): estar a + infinitivo
Dannet med estar + preposisjonen «a» + den nakne infinitiven.
| Person | estar | + a + infinitiv |
|---|---|---|
| eu | estou | a falar / a comer / a partir |
| tu | estás | a falar / a comer / a partir |
| você / ele / ela | está | a falar / a comer / a partir |
| nós | estamos | a falar / a comer / a partir |
| vocês / eles / elas | estão | a falar / a comer / a partir |
Begge strukturene beskriver handlinger i nåtidsøyeblikket (estou comendo = estou a comer = «jeg spiser akkurat nå») og kan også beskrive fortidsprogressive tilstander med «estar» i imperfektum (estava comendo / estava a comer = «jeg spiste/holdt på å spise»). Utover progressivt aspekt dukker -ndo-gerúndiet opp i PT også, men i ikke-progressive bruksmåter (Saiu correndo / a correr = «han løp av gårde»). Hold deg til varianten som passer publikummet ditt. Et trygt, nøytralt valg i skrift rettet mot begge er å bruke ingen av delene og heller stole på det enkle presens (Como agora = «jeg spiser nå»).
«Poder» dekker norsk «kan», «får lov til» og «være i stand til», etterfulgt direkte av en infinitiv uten preposisjon. Det uttrykker evne, tillatelse, mulighet og høflige forespørsler. «Poder» er uregelrett i presens indikativ, og preteritumsformen (pude, pudeste, pôde...) skiller seg også fra presensformen i 3. person entall (pode), så konteksten avgjør betydningen.
| Person | poder | + infinitiv |
|---|---|---|
| eu | posso | falar / comer / partir |
| tu | podes | falar / comer / partir |
| ele / ela / você | pode | falar / comer / partir |
| nós | podemos | falar / comer / partir |
| eles / elas / vocês | podem | falar / comer / partir |
Bruksmåter: (1) Evne: Posso nadar dez quilômetros («jeg kan svømme ti kilometer»). (2) Tillatelse: Posso entrar? («Får jeg komme inn?»). (3) Mulighet: Pode chover («Det kan komme til å regne»). (4) Høflig forespørsel: Pode me passar o sal? / Pode passar-me o sal? («Kan du gi meg saltet?»). Kondisjonalisen «poderia» gjør en forespørsel enda høfligere: «Poderia me ajudar?» For «å kunne (en ferdighet)» bruker portugisisk «saber + infinitivo», ikke «poder» (Sei nadar = «jeg kan svømme [har lært det]»; Posso nadar agora = «jeg kan svømme nå / jeg får lov til å svømme nå»). En vanlig feil er å blande dem sammen: «jeg kan svømme» som en innlært ferdighet heter «sei nadar», ikke «posso nadar».
Begge verbene betyr «å være», men de deler det begrepsmessige territoriet forskjellig. Den detaljerte kontrasten står i avsnittet «Ser mot estar» ovenfor. Her er en rask huskeliste for å velge riktig på sparket.
| Bruk SER for... | Bruk ESTAR for... |
|---|---|
| Identitet, navn, yrke (Sou médico) | Midlertidig tilstand (Estou cansado) |
| Opprinnelse, nasjonalitet (Sou do Brasil) | Nåværende plassering av personer/ting (Estou em casa) |
| Materiale (A mesa é de madeira) | Nåværende tilstand (A sopa está fria) |
| Klokkeslett, dato, dag (São três horas) | Humør / hvordan du føler deg akkurat nå (Está feliz) |
| Eierskap (O livro é meu) | Resultat av en nylig endring (A loja está fechada) |
| Permanente egenskaper (Ela é alta) | Hjelpeverb for progressivt aspekt: estar + gerúndio / a + inf |
Raske kontraster der valget endrer betydningen:
| Setning | Betydning |
|---|---|
| Ele é nervoso | Han er en nervøs person (egenskap) |
| Ele está nervoso | Han er nervøs akkurat nå (tilstand) |
| Ela é bonita | Hun er pen (generelt) |
| Ela está bonita | Hun ser pen ut i dag (ved anledningen) |
| O café é bom | Kaffe er god (generelt) |
| O café está bom | Denne kaffen er god (akkurat nå) |
For byer/bygningers beliggenhet (permanent) foretrekker portugisisk «ficar» eller «ser»: Lisboa fica em Portugal / Lisboa é em Portugal. For personer og flyttbare ting er «estar» regelen.
Standardnegasjon plasserer não rett foran verbet (eller foran et klitisk pronomen som er knyttet til det): Não falo inglês. Objektspronomen står mellom não og verbet i proklise: Não me viu. Portugisisk bruker dobbel negasjon fritt når et negativt ord kommer etter verbet: Não vi ninguém («jeg så ikke noen» — bokstavelig «ikke så ingen»); Não tenho nada. Hvis det negative ordet kommer foran verbet, droppes não: Ninguém veio. I brasiliansk dagligtale er et emfatisk, setningsavsluttende não vanlig: Não sei não («jeg vet virkelig ikke»). Andre negasjonsord: nunca (aldri), jamais (aldri/i det hele tatt), nada (ingenting), nenhum/-a (ingen), nem (heller ikke, ikke engang).
Ja/nei-spørsmål dannes ganske enkelt med stigende intonasjon; ordstillingen forblir SVO. Você fala português? Subjekt-verb-inversjon er ikke nødvendig (selv om det er mulig i skrift). Hv-spørsmål bruker spørreord: o que / que (hva), quem (hvem), onde (hvor), quando (når), como (hvordan), por que (hvorfor; i BR også stavet porquê/por quê/porque avhengig av posisjon; PT skriver porquê), quanto/-a (hvor mye), qual / quais (hvilken). BR setter ofte inn det fokuserende «é que» etter spørreordet: Onde é que você mora? («Hvor bor du?»). Den enkle formen Onde você mora? er også helt grei. Ekko-spørsmål og retoriske haleuttrykk bruker não é? (ofte uttalt «né?» i BR).
De fleste substantiv legger til -s i flertall: livro -> livros, casa -> casas. Substantiv som ender på -r, -s, -z legger til -es: mulher -> mulheres, mês -> meses, luz -> luzes. De fleste som ender på -m endrer -m til -ns: homem -> homens, jardim -> jardins. Substantiv som ender på -al, -el, -ol, -ul dropper -l og legger til -is: animal -> animais, papel -> papéis, lençol -> lençóis, paul -> pauis. Substantiv som ender på trykksterk -il endres til -is (funil -> funis); trykklett -il blir til -eis (fácil -> fáceis). Substantiv som ender på -ão har tre flertallsmønstre: -ões (det vanligste: canção -> canções), -ães (pão -> pães) og -ãos (mão -> mãos) — disse må pugges.
Refleksive verb tar et pronomen (me, te, se, nos, vos, se) som viser tilbake til subjektet. Mange beskriver daglige rutiner: chamar-se (å hete), levantar-se (å stå opp), deitar-se (å legge seg), lavar-se (å vaske seg), vestir-se (å kle på seg), sentar-se (å sette seg), lembrar-se (å huske), esquecer-se (å glemme). Infinitiven siteres vanligvis med det klitiske pronomenet festet med bindestrek. I faktiske setninger deler plasseringen seg igjen etter variant: BR foretrekker proklise (Eu me chamo Pedro), PT bruker enklise i nøytrale påstandssetninger (Eu chamo-me Pedro). Etter negasjoner, konjunksjoner og spørreord bruker begge variantene proklise: Não me lembro. Resiproke refleksiver betyr «hverandre»: Eles se amam / amam-se.
2.-personssystemet varierer sterkt etter region. PT beholder tu (uformelt entall) med egne 2.-personsverbformer (tu falas) og bruker você som et høflig/formelt alternativ. BR har for det meste mistet tu (unntatt i Sør- og Nordøst-Brasil, ofte med verbform i 3. person entall: tu fala) og bruker você som det universelle «du». Formell tiltale i begge varianter bruker o senhor / a senhora («herr/fru»), alltid med verb i 3. person: O senhor pode me ajudar? Plasseringen av klitiske pronomen (me, te, se, lhe, o/a...) er det største skillet i skriftgrammatikken: BR-proklise er standard overalt; PT-enklise er standard, med proklise utløst av negasjon, subjunksjoner, spørreord, visse adverb (já, sempre, talvez) og ubestemte ord. Etter futurum-/kondisjonalisverb setter PT det klitiske pronomenet midt inne i verbet (mesoklise): dar-lhe-ei («jeg vil gi ham/henne»).
Portugisisk har et rikt sett med nasale vokaler skrevet med tilde (ã, õ) eller ved en vokal etterfulgt av m eller n i stavelseskoden (sim, bom, dente). Nasalerte vokaler uttales gjennom nesen uten å lukke munnen helt — det finnes ingen engelsk-lignende «ng»-konsonant på slutten. Diftongen ão (som i pão, não) er den mest særegne lyden: en sterkt nasalert «åu»-glidelyd. Flertallsformen ões (canções) og hunkjønnsformen ã (maçã, irmã) har samme nasale kvalitet. Andre viktige nasale diftonger: ãe (mãe, pães), õe (põe), ui (muito uttales «muĩtu»). Å beherske nasale vokaler er avgjørende: pão (brød) mot pau (stokk), não (nei) mot nau (skip) skilles bare ved nasalering.